Nelle - den første undulaten vår.
Hun var min kjærestes fugl, men kom til å bety mye for meg. Hun var starten til hele vår flokk, og fungerte som flokkens mor. Hun var den eldste, men ble ikke så gammel. Nøyaktig alder kjennes ikke, men vi antar hun var mellom 4 og 5 år gammel, når hun døde 31. mai 2007. Nelle døde av sykdom, sannsynlig dødsårsak var lever-eller nyresvikt ifølge dyrlegen.
Nelle etterlot seg et stort tomrom, og vi savner henne sårt.

Daizy var min eneste engelske undulat.
Hun ble født september 2005, og jeg hentet henne hjem fra dyrebutikken i nærheten av hvor vi bor, faktisk samme dyrebutikk som Nelle (over) ble kjøpt noen år tidligere.

Daizy var en stor, god og robust jente, en veldig snill og kjærlig mamma for ungene sine, og hun var kjæresten til Mini. De to var uadskillelige, og et vakkert par, selv om han var mindre enn henne.
Daizy utviklet som følge av eggproduksjon en brokk nede på maven. En stund levde hun fint med den, men på slutten var den blitt så stor, at jeg vurderte det som veldig besværlig for henne å bevege seg rundt, og pga at den vokste, ville den ganske snart ha blitt svært smertefull for henne.

Det var med meget tungt hjerte, at jeg 27. mai 2008 besluttet at Daizy skulle få hvile.
Hun ble bare 2½ år gammel, men jeg er utrolig glad for den tiden jeg fikk ha Daizy, og hun har hatt et kort, men godt liv her i flokken.

Daizy har en stor plass i hjertet mitt, og vil aldri bli glemt.

Gullet var datter av Ninni og Lucky.
Hennes historie er ganske spesiell...egentlig skulle hun ikke fantes. Ninni hadde ikke noen redekasse, men allikevel produserte hun egg, hvor de så ble sluppet i bunnen av fellesburet hvor hun bodde, og gikk i knas. Men en gang jeg så Ninni sitte der og trykke ut et egg, nådde jeg å holde hånden under, før egget gled ut i hånden min. Det lille egget ble lagt til fostermor Daizy, som ruget det ut og oppfostret lille Gullet, som så fikk vokse opp sammen med Daizy og Minis unger.

Gullet ble skjenket meg i hånden 13. mai 2007, og den 15. oktober 2008 ble hun tatt fra meg igjen. Den lille kroppen hadde utviklet en svulst i buken.
I samråd med dyrlege fikk Gullet lov å sovne inn. Og jeg følte meg som verdens fattigste menneske, min kjære Gullet var borte.
Det er så urettferdig at en sånn vakker liten fugl som ble satt til verden på en sånn måte, plutselig skal bli revet vekk - så altfor ung.
Vakre Gullet etterlater seg et stort tomrom.

Ninni ble kjøpt i en dyrebutikk i Bergen, mens jeg fortsat bodde hjemme i Norge. Dette var i februar 2005, og Ninni var da en unge på 6½ uke. Hun ble født 9. januar 2005, fikk jeg opplyst i butikken. Hun var den første hunn jeg kjøpte, mens jeg fortsatt bodde alene.
 
I starten bodde Ninni sammen med Simba, min aller første egne hann undulat, og meg, i en leilighet i Bergen. Da Ninni var 7 måneder gammel, flyttet vi fra Bergen til København, for å bo sammen med min kjæreste. Der møtte Ninni sitt livs kjærlighet - Lucky. De to dannet snart et par, og holdt sammen til det siste. De to fikk til sammen 25 unger, fordelt på fire kull.
Ninni var aller lykkeligst, når hun fikk lov til å lage babyer. Ninni og Lucky hadde sitt aller siste kull i august 2008, og etter dette kullet skulle de to pensjoneres. Ninni utviklet imidlertid en brokk ved buken etter denne eggleggingen. Og da jeg fikk tatt røntgen av henne hos dyrlegen, kunne man også se en cyste ved eggstokken. Plutselig gikk det veldig hurtig...på bare 1½ uke utviklet en uskyldig cyste seg til å bli ondartet, det vokste en kjempe kul i buken på Ninni og det spredte seg til en kul også på den ene foten hennes. En operasjon var en umulighet, det gikk bare så altfor fort, det hele.

Ninni fikk sovne inn hos dyrlegen den 11. november 2008.
Hun var den av mine fugler jeg har vært aller mest knyttet til, og det er et ufattelig stort tap for meg at hun nå er borte. Tomrommet etter henne er voldsomt, og hun er savnet sårt.

Prince var min egenoppdrettede lille unge.. En av Ninni's og Lucky's mange skjønne unger, og fra det aller første kullet de fikk. Prince ble født 9. mars 2006, og var kullbror med Chip.
Denne vakre gutten hadde en skjønn personlighet. Han var en karismatisk fugl, og en fryd å hvile øynene på, med sine sarte pastellfarver. Han var Simbas beste venn, og fulgte Simba i tykt og tynt.
Prince hadde igjennom flere år leversvikt, og jeg antar at dette var dødsårsaken, sammen med det faktum at hans beste venn døde fra ham. Prince valgte å sove inn bare få dager etter Simba... den 1. november 2010, 4½ år gammel.
Det er usigelig trist å skrive disse ordene til minne om min skjønne Princegutt. Han og Simba døde fra meg i en utrolig vanskelig periode hvor vi var hjemløse, og fuglene stod i pleie hos en venninne.
Jeg kommer alltid til å ha dårlig samvittighet over at jeg ikke selv kunne passe fuglene mine denne perioden, og at jeg ikke var der for guttene mine, når de ble så syke og til slutt ikke klarte mer!
Hvil i fred, min elskede lille gutt. Mor savner deg.

Like før jul 2010 måtte vi innse at Lucky ikke er hos oss mer.
Vår kjære lille gutt, vår aller første hann undulat, sovnet inn i sitt hjem den 6. desember 2010, etter en kort periode med sykdom. Lucky nådde å bli 6 år gammel, født november 2004. Han kom hjem til oss som verdens deiligste julegave, på selveste lille-julaften 2004, som en liten unge, kjøpt i en dyrebutikk i København.  
Det er hardt å innse at vår seks år gamle kjære snille fugl ikke er mer.. og det var vondt å se ham bli syk. 
Den siste tiden Lucky var hos oss, fikk han bo i barndomshjemmet, sammen med sin kjæreste Viola, mens resten av flokken jo bodde sammen med meg et annet sted. Jeg var så ofte jeg kunne over hos Lucky hans siste uker og dager, og det var vondt å se ham sånn. Den siste gang vi var til dyrlege med ham, var fire dager før han døde. Han hadde nyresvikt og nyrestener i følge røntgenbildet, samt en forstørret testikkel. Lucky sovnet inn i hjemmet sitt med sin elskede Viola ved sin side. Hun passet og pleiet ham til det siste, og var utrolig søt ved ham.

Det tomrom Lucky setter etter seg, kan ikke beskrives. Han har vært hos oss i seks år, og har sammen med sine to kjærester fått lov å sette mange spor etter seg. Totalt har Lucky fått 8 kull igjennom årene, hvorav fire med hver kjæreste han hadde, Ninni og Viola. Til sammen er han far til 50 unger, hvorav en del av dem fortsatt bor hos oss.
Lucky vil alltid bli husket og elsket for sitt blide og gode vesen, sin sterke energi og livsglede, og som den fantastiske far og partner han har vært for sine unger og sine kjærester.
Hvil i fred, gode Lucky. Vi elsker deg.