Nelle - den første undulaten vår.
Hun var min kjærestes fugl, men kom til å bety mye for meg. Hun var starten til hele vår flokk, og fungerte som flokkens mor. Hun var den eldste, men ble ikke så gammel. Nøyaktig alder kjennes ikke, men vi antar hun var mellom 4 og 5 år gammel, når hun døde 31. mai 2007. Nelle døde av sykdom, sannsynlig dødsårsak var lever-eller nyresvikt ifølge dyrlegen.
Nelle etterlot seg et stort tomrom, og vi savner henne sårt.

Daizy var min eneste engelske undulat.
Hun ble født september 2005, og jeg hentet henne hjem fra dyrebutikken i nærheten av hvor vi bor, faktisk samme dyrebutikk som Nelle (over) ble kjøpt noen år tidligere.

Daizy var en stor, god og robust jente, en veldig snill og kjærlig mamma for ungene sine, og hun var kjæresten til Mini. De to var uadskillelige, og et vakkert par, selv om han var mindre enn henne.
Daizy utviklet som følge av eggproduksjon en brokk nede på maven. En stund levde hun fint med den, men på slutten var den blitt så stor, at jeg vurderte det som veldig besværlig for henne å bevege seg rundt, og pga at den vokste, ville den ganske snart ha blitt svært smertefull for henne.

Det var med meget tungt hjerte, at jeg 27. mai 2008 besluttet at Daizy skulle få hvile.
Hun ble bare 2½ år gammel, men jeg er utrolig glad for den tiden jeg fikk ha Daizy, og hun har hatt et kort, men godt liv her i flokken.

Daizy har en stor plass i hjertet mitt, og vil aldri bli glemt.

Gullet var datter av Ninni og Lucky.
Hennes historie er ganske spesiell...egentlig skulle hun ikke fantes. Ninni hadde ikke noen redekasse, men allikevel produserte hun egg, hvor de så ble sluppet i bunnen av fellesburet hvor hun bodde, og gikk i knas. Men en gang jeg så Ninni sitte der og trykke ut et egg, nådde jeg å holde hånden under, før egget gled ut i hånden min. Det lille egget ble lagt til fostermor Daizy, som ruget det ut og oppfostret lille Gullet, som så fikk vokse opp sammen med Daizy og Minis unger.

Gullet ble skjenket meg i hånden 13. mai 2007, og den 15. oktober 2008 ble hun tatt fra meg igjen. Den lille kroppen hadde utviklet en svulst i buken.
I samråd med dyrlege fikk Gullet lov å sovne inn. Og jeg følte meg som verdens fattigste menneske, min kjære Gullet var borte.
Det er så urettferdig at en sånn vakker liten fugl som ble satt til verden på en sånn måte, plutselig skal bli revet vekk - så altfor ung.
Vakre Gullet etterlater seg et stort tomrom.

Ninni ble kjøpt i en dyrebutikk i Bergen, mens jeg fortsat bodde hjemme i Norge. Dette var i februar 2005, og Ninni var da en unge på 6½ uke. Hun ble født 9. januar 2005, fikk jeg opplyst i butikken. Hun var den første hunn jeg kjøpte, mens jeg fortsatt bodde alene.
 
I starten bodde Ninni sammen med Simba, min aller første egne hann undulat, og meg, i en leilighet i Bergen. Da Ninni var 7 måneder gammel, flyttet vi fra Bergen til København, for å bo sammen med min kjæreste. Der møtte Ninni sitt livs kjærlighet - Lucky. De to dannet snart et par, og holdt sammen til det siste. De to fikk til sammen 25 unger, fordelt på fire kull.
Ninni var aller lykkeligst, når hun fikk lov til å lage babyer. Ninni og Lucky hadde sitt aller siste kull i august 2008, og etter dette kullet skulle de to pensjoneres. Ninni utviklet imidlertid en brokk ved buken etter denne eggleggingen. Og da jeg fikk tatt røntgen av henne hos dyrlegen, kunne man også se en cyste ved eggstokken. Plutselig gikk det veldig hurtig...på bare 1½ uke utviklet en uskyldig cyste seg til å bli ondartet, det vokste en kjempe kul i buken på Ninni og det spredte seg til en kul også på den ene foten hennes. En operasjon var en umulighet, det gikk bare så altfor fort, det hele.

Ninni fikk sovne inn hos dyrlegen den 11. november 2008.
Hun var den av mine fugler jeg har vært aller mest knyttet til, og det er et ufattelig stort tap for meg at hun nå er borte. Tomrommet etter henne er voldsomt, og hun er savnet sårt.