 |
|
|
 |
|
Her kommer fortellingen om den minste ungen i kull 2 2007.
Den 19. mai 2007 skjedde det noe meget spesielt...
Et lite undulategg ble lagt... Forsåvidt ikke så spesielt i seg selv. Det som gjorde det så spesielt, var at egget ble sluppet ned i en menneskehånd, fra en undulatmor som ikke hadde noen bedre plass å legge sitt dyrebare egg. Ingen redekasse hadde hun. Hun holdt det lille egget tilbake så godt hun kunne, så lenge hun kunne...ellers ville det jo gå i stykker i bunnen av buret. Til slutt kunne hun ikke holde på det lenger, det måtte ut. Og matmor i huset så hva som var i ferd med å skje, og fikk plassert hånden under undulatmoren som satt på en gren i hjørnet av den store stuevolieren. Undulatmor skjønte, at nå var det det gjaldt. Hun presset, hardt - og ut skled et egg, varmt, mykt og fuktigt, ned i menneskehånden.
Et dyrebart egg fra en desperat undulatmor, med spiren til et lite liv inni....
Undulatmor satt sliten og pesende tilbake på pinnen. Det tok henne mindre enn ett minutt å presse det ut. Men egget var reddet.
Det lille livet var bokstavelig talt i trygge hender.
Matmor følte seg meget beæret og ydmyk, over dette egg, som ble lagt i hennes hånd av hennes elskede lille undulatpike, undulatmor Ninni.
Ninni er en fugl som har et kall her i livet; å lage babyer. Yngle. Legge egg, ruge, oppfostre små søte undulatbabyer, og være kjæreste med Lucky.
Selv er hun litt sart, har vært mye syk med krobetennelse, så derfor er matmor litt redd for henne. Men to ganger har hun fått lov å fostre opp kull med unger.
Ninni er en tam undulatjente. Det vil si, at hun er glad i og trygg på mennesker, og liker godt å trippe rundt på matmor. Hun har en spesiell forkjærlighet for å hoppe ned i blusen til matmor. Halsutringningen. Der nede er det varmt, lunt, mykt, og minner litt om et rede. I hvert fall når man ikke har tilgang på noe bedre.
Matmor har latt Ninni rugemor få lov å komme nedi der noen ganger. Syntes det var litt sjarmerende.
Ninni fikk på et tidspunkt tydeligvis eggløsning. Det skal jo ikke skje normalt, når en undulathunn ikke har en redekasse. Men kanskje har de små turene nedi blusen til matmor satt igang hormonene, så Ninni ble med egg. I hvert fall begynte det å komme egg, som falt i bunnen av buret og knuste.
Totalt fem egg slapp Ninni. Og to av dem klarte matmor å ta imot! De to eggene ble sluppet den 13. og den 19. mai 2007.
Begge disse to egg, ble til flotte babyer. Den første baby ble en jente, som også kom til å bli boende hos oss, og har fått navnet Gullet.
Denne historien er om det siste av de to egg...
Et lite undulategg krever varme, for at livet skal kunne utvikles i det.
I vårt tilfelle er der to andre par som har redekasse, det ene par har fått egg, men ikke det andre. Det vesle egg blir lagt inn til det paret som allerede har egg. Der blir det passet og varmet av foster-undulatmor Daizy. En stund.
Senere, da Daizy har fått mange egne egg, blir det lille egget til Ninni flyttet over til det andre par, som ikke har noen befruktede egg selv, kun ubefruktede.
Der blir det lille liv ferdig utviklet, hos undulatmor Nelle.....og etter 18 dager, skjer dette:
En liten baby har nettopp kommet ut av egget.
Det er ikke alltid alt går som det skal.
Den lille babyen som ble unnfanget og tatt vare på på mirakuløst vis, opplever nå flere skjær i sjøen.
En dag matfar kommer hjem fra arbeid, finner han den lille babyen i bunnen av buret. Ungen er blodig og iskald, og har helt tom kro. Det tyder på at den har ligget der en stund. Den ser helt livløs ut, og matfar tror først den er død.
Men så ser han plutselig en ørliten bevegelse... den ene lille vinge beveger seg litt... han tar opp ungen, registrerer hvor kald den er, og legger den inn til undulatmor Daizy, som jo først ruget på dens egg, og som nå har 5 babyer selv i sin kasse. Daizy tar den lille skadede ungen umiddelbart til seg som sin egen, tar den under sine vinger, og beskytter og varmer den.
Det som sannsynligvis har skjedd, er at fosterfar i redekassen har gått amok, og angrepet ungen. Uvisst av hvilken grunn. Men dette skjer dessværre noen ganger i oppdrett. Ikke alle undulater egner seg i hekk. Far i denne redekassen hadde blod rundt nebbet, så han er derfor den antatte synderen.
Den lille babyen som var nesten død, livner på mirakuløst vis til liv igjen!
Noen timer senere kan man høre hvordan den pipper, er fryktelig sulten, da den jo ikke har fått mat på veldig lenge. Daizy mater den. Hun varmer den. Passer den helt som sin egen, med en fantastisk kjærlighet, omsorg og morsinstinkt....
Sånn ser den lille 3 dager gamle undulatbabyen ut, samme dag som den nesten ble drept.
Lille babyen har flere sår i hodet, og er skamslått på hele kroppen. Den har fått en flis dypt inn i hodet, og en bit av flisen står fast der. Sårene på hodet blir renset med klorhexidin. Det svir nok fryktelig, og babyen skriker høyt når det renses. Men det er nødvendig, for at det ikke skal gå infeksjon i sårene.
Flisen som satt fast, klarer matmor til slutt å fjerne med en steril pinsett.
Den lille ungen blir renset med klorhexidin i flere omganger, og sårene leges etterhvert. Det er egentlig utrolig hvor fort det går med helingen!
Og den lille har hele tiden hatt en sterk stemme. Den skriker, pipper høyt, har masse krutt i den lille kroppen. Den kommer med høylydte protester over alt den må gjennomgå. Og det er jo et sunnhetstegn.
Det dypeste såret i hodet kan godt ses.
Den lille babyen blir sterkere for hver dag. Hos Daizy og Mini har den det godt. Den får masse mat, har mange søsken, og en meget kjærlig mor.
Matmor er litt bekymret for om den lille har pådratt seg noen skader i sentralnervesystemet, etter mishandlingen den ble utsatt for. Så derfor blir det holdt godt øye med den ettersom den vokser.
Det blir imidlertid mer og mer klart, at ungen ter seg som en helt alminnelig liten undulatunge. Den er frisk og meget energisk!
Sårene til babyen har grodd fint sammen, nå kan man bare såvidt se noen små arr på hodet.
Sårene i hodet har grodd.
Spørsmålet er om den vil få fjær også der hvor den har blitt verst skadd, da fjærsekkene kan ha blitt ødelagt. I verste fall kan den komme til å ha et eller flere skallete parti i hodet.
Når piggene og dunene vokser frem, så ser det først ut som den blir bar på det verst skadde stedet i hodet. Det kommer ikke noe fjær der.
Men etterhvert vokser det ut også der, det tar bare litt lengre tid. Det vil si at den lille babyen blir helt fin, like fin som alle andre undulatbabyer, den får ingen varige mèn etter ulykken!
Det er vi veldig glade for.
Det viser seg også, at den lille blir en flott koboltblå fugl, som pappa Lucky. Nydelig dypblå, nesten violett farge.
Vi tror først at den lille er en pike. Den har litt lyse ringer rundt nesebòrene. Men den lurer oss! Etterhvert blir det klart at det er en liten gutt!
En sterk, tøff, og meget vital liten gutt.
Han har virkelig vært gjennom mye i sitt korte liv. Nå håper jeg han får et deilig og harmonisk fugleliv sammen med resten av flokken vår. Denne spesielle fuglungen har vi ikke hjerte til å slippe fra oss, han er nødt til å bli værende her! Noen ganger skjer det, at en liten unge kommer til å bli veldig spesiell for en, mer spesiell enn andre unger. Dette er en sånn èn.
4 uker gammel, og får lov å komme ut i buret til sine storesøsken litt. Er sååå flink gutt allerede og sitter på pinne.
Lille babygutt sitter sammen med Mini, som har vært en fantastisk flink fosterfar.
Lille gutt sitter så fint i huska og pusser seg.
De to små søsken deler gjerne huska.
|
|
|