 |
|
|
 |
|
|
|
 |
En ny liten baby....og spørsmålene melder seg.
Du har fått deg en ny, liten undulatbaby!
Du har vært hos oppdretter og hentet den med hjem, i en liten eske eller i et transportbur.
Så kommer du hjem med den. Gleden er stor, og forventningene til den lille koseklumpen er høye!
Ofte vil man oppleve at en rekke spørsmål melder seg. Det kan være som følger:
Ungen spiser ikke! Den drikker ikke? Den pipper ikke....feiler det den noe?
Hvordan skal jeg forholde meg til den lille fuglungen? Når skal jeg slippe den ut å fly? Hvor mye skal jeg snakke med den, og hvor mye ro skal den ha?
Hva skal jeg egentlig gi den å spise?
Hvor er den beste plassen å plassere fugleburet? Skal alle i familien ha like mye kontakt med fuglen?
Nedenfor prøver jeg å gi en liten rettesnor, til hvordan man forholder seg når man har fått en ny liten undulatunge i huset!
Fuglens kroppsspråk
En trygg og glad liten undulat er tykk og rund, og fjærene bruser lett rundt den, den fluffer seg opp og ligner en liten lykkelig fjærball!
Når en liten undulatunge blir revet bort fra alt det trygge og velkjente, opplever den at hele verden blir forandret. Den vil bli mer eller mindre stresset, man kan se det på kroppsspråket; hvordan den gjør seg smal og liten, den legger fjærene tett inntil kroppen, og øynene er store og redde.
Når ungen utsettes for den store forandring som det innebærer å flytte hjemmefra, påvirker det ofte både kropp og sinn. Du kan komme til å oppleve at ungen har litt tynn mave de første dagene, en reaksjon på stresset den går i gjennom. Dette bør imidlertid bedre seg i løpet av noen dager.
Umiddelbart etter hjemkomst
Du/dere er nettopp kommet hjem med fuglen.
Buret står på forhånd klart til den lille ungen. Dersom du på forhånd har undulat, så er det viktig at fuglene står i forskjellige bur i begynnelsen. Og om den nye ungen skal bli tam, så bør de holdes adskilt og i forskjellige værelser en stund. Kanskje en uke, eller kanskje helst to. Dersom ungen ble fraktet i en liten pappeske, så kan du prøve å lokke den forsiktig, til selv å komme ut av esken og inn i buret. Kanskje er den vettskremt, og vil ikke komme ut. Det kan ta litt tid, men det er lurt å gi den tiden den trenger. Du kan gjerne sette esken på bunnen i buret, og la ungen selv kravle ut, når den er klar til det.
Den første stunden etter hjemkomst kan det være lurt å la ungen være litt i fred. Så den får venne seg litt til alle de nye inntrykkene, nye lyder, lukter, forskjellig lys, alt er annerledes enn i barndomshjemmet. La den sitte og ta inn det nye litt, før du etter en time eller to, forsiktig nærmer deg buret dens, og småsnakker blidt med den. Det kan også være lurt, at ikke hele familien står tett inntil buret og snakker over hodet på den, men holder seg litt på avstand, mens èn i familien er litt tettere på. Så det ikke blir for voldsomt for ungen. Det er viktig å snakke med rolig og myk stemme. Man bør også tenke på bevegelsene sine, at man ikke er for brå eller gjør store armbevegelser. Ikke ta hånden inn i buret til ungen på dette tidspunktet. La ungen se deg an en stund først.
Det er viktig at man på forhånd har gjort alt klart, så man slipper å begynne å romstere inne i buret, med å forandre på pinner og leketøy når ungen først er kommet inn der. Er det noe som må justeres, så vent med det en stund.
Etter noen timer har gått, kan du forsiktig åpne burdøren, og ta hånden inn. Vær rolig i bevegelsene, og observer hvordan fuglen reagerer. Begynner den å flakse, holder du hånden rolig, inntil fuglen sitter i ro. En slik fugl trenger tid på seg. Så skal du bare være tålmodig.
Sitter fuglen derimot helt rolig, kan du prøve å forsiktig nærme deg med hånden. Ha en myk og avslappet hånd, og tilby fuglen å nippe forsiktig til fingrene dine. Kanskje vil den slett ikke reagere, men sitter stivt på pinnen med stivt blikk. I sånne tilfeller er den egentlig redd, men klarer ikke helt å reagere logisk, den stivner i stedet. I dette tilfelle oppleves det som et overgrep mot den, dersom du presser den for mye. Ha bare hånden din litt i nærheten, så fuglen får venne seg til den, uten å utfordre for mye.
Dersom fuglen imidlertid tar imot invitasjonen fra din hånd, har du kommet langt. La den småbite litt og smake på fingrene dine. Etterhvert kan du prøve å holde en finger inn under brystbenet på fuglen, og forsiktig dytte litt, så vil den kanskje gå opp.
Den første dagen i det nye hjemmet, skal man ikke storm-trene. Bare hilse på hverandre forsiktig. Og la fuglen vite at dere er rundt den, den er ikke alene. Det er meget lurt å ha litt musikk på i bakgrunnen. Det mange gjør feil, er at man tror den lille ungen skal ha det så stille som mulig, men faktum er at stillhet virker som en trussel på fuglen. Den kommer fra et barndomshjem med mye lyder og støy. Mange undulater, og søsken, som snakker i munnen på hverandre. Plutselig er det helt stille rundt den! Prøv å kompensere litt for de gamle velkjente lydene, med noe behagelig musikk. Mennesker som snakker normalt med hverandre rundt i huset, og lyder fra Tv/radio er betryggende. Likeså litt støvsuging, eller monotone lyder generelt. Det man skal unngå, er brå/plutselige høye lyder, slamring med dører osv.
Spising og drikking
Det er vanlig at en liten undulatunge ikke viser så stort initiativ til å hverken spise eller drikke i begynnelsen. Dette med å utforske buret sitt, finne drikkeflasker og matskåler, leketøy osv, er noe som kommer etterhvert når fuglen blir tryggere.
Men det er jo viktig at den lille fuglungen får litt mat i maven! Derfor er det lurt å henge opp hirsekolber i buret i begynnelsen, man kan eventuelt prøve å gi den hirse fra hånden. Hirsekolbe er lett å lære seg å spise for ungen, og ofte er den vant til det, i hvert fall hos meg er dette det første ungen blir tilbudt av mat, og det første den lærer seg å spise selv. Hold gjerne opp frø også i hånden, og hold frem til ungen.
En annen apetittvekker som jeg har gode erfaringer med, er kruspersille. Ta en fin bukett, som du skyller godt i kaldt vann. Den kan du holde frem for den lille fuglungen. Det skal mye til å klare å motstå fristelsen til å smake forsiktig på en sånn godsak! Alle mine fugler elsker persille, og får det like fra de såvidt har hoppet ut av redekassen.
Det kan være lurt å ha flere matbeholdere i buret. Og også en beholder i bunnen. Der skal også finnes oppmatningsfòr/eggefòr i en egen beholder. Det er et must for unger i hele oppveksten, i tillegg til frøene. Der skal også være friskt vann, som skal skiftes daglig i en ren beholder. Helst en flaske som man henger/presser inn mellom sprinklene i buret, da kommer det ikke så fort skitt i vannet.
Undulaten kan klare seg lenge uten vann. I naturen kan den gå flere uker uten å ta til seg vann, så man skal ikke bekymre seg om man ikke ser den drikke i begynnelsen. Det kan jo også godt hende den har drukket noe når man ikke har sett det.
Fuglen hverken snakker eller leker!
Kanskje vil du oppleve at fuglen sitter på det samme stedet en hel dag, kanskje også flere dager. Du venter at den skal hoppe omkring og leke og snakke, som andre undulater du har sett, men din nye fugl sitter der bare, og gjør ingenting.
Dette er et uttrykk for det sjokk og den omveltning, det har vært for ungen å få et nytt hjem, og få hele sin verden forandret. Det er lett å begynne å tenke at fuglen må være syk, siden den bare sitter der. Det er den nok ikke, bare veldig stresset, redd, ensom, forlatt. I sjokk. Den skal ha mer tid på seg. Du skal være der for den, bli dens nye familie. Og du skal gi den tid, til å venne seg til sitt nye hjem og de mennesker som bor der.
Ofte går det 3-4 dager, før fuglen begynner å kvitre og bable undulatlyder. Rom ble ikke bygget på èn dag! Men med tid og tålmodighet skal den lille nok bli den søte og morsomme fuglen du hadde drømt om!
Når skal fuglen få komme ut å fly?
Det beste svaret må bli: Når den er blitt håndtam.
Det er viktig at man bruker tid i begynnelsen, til å få ungen til å komme på fingeren, og bli vant til hånden. Når man etter noen dager, kanskje opp til en uke, opplever at ungen går på fingeren automatisk når man tar hånden hen til den, så er den klar for å utforske verden utenfor buret.
Når en liten undulatunge skal lære seg å fly, er det viktig at man tar visse hensyn, så det blir minst mulig traumatisk og risikofylt. Vinduene er en fare, og de bør tildekkes den første tiden så ungen ikke flyr mot ruten. Den kan i verste fall knekke nakken og dø. Ta derfor dine forholdsregler, enten ved at gardinene/persiennene er tildekket, eller at du henger opp post-it lapper på vindusrutene, helst mange og i sterke farger, det hjelper.
At det blir noen knall og fall er nok ikke til å unngå i begynnelse. Ungen vil nok famle seg frem på en litt klosset måte de første gangene, og gjerne fly inn i vegger og ramle ned bakom hyller og skap. Prøv å minimer slike fallgruber, og la bare ungen få ett rom til disposisjon, så de første turene blir på et begrenset område. Senere når ungen er blitt flinkere til å fly, kan den også få utforske mer af huset.
Når ungen faller ned, er det viktig at du ikke kaster deg over den, men heller nærmer deg den forsiktig, og tilbyr den fingeren/hånden din. Dermed vil ungen oppfatte deg som en reddende faktor i en litt skummel verden, og det vil bidra til å skape tillit. Nettopp på grunn av dette, er det viktig at fuglungen er håndtam, innen den slipper ut å fly.
Det er også godt å ha noen gode landingssteder til den rundt i rommet. Undulatene søker etter høye landingssteder. Ofte vil man se at de søker mot gardinstanga, eller oppå kanten på veggmalerier. Så har de fritt utsyn over det hele. At den søker seg så høyt og bort fra deg, betyr ikke at den blir "vill". Den må bare få ta seg litt tid til å lære dens nye verden å kjenne. Når den bare blir trygg på sine omgivelser, og etterhvert blir en trygg og glad tamfugl, vil du oppleve at den søker mer ned igjen og utforsker det som er der nede. Mange opplever også at undulatene liker å trippe omkring på gulvet! Så skal man bare passe på, hvor man setter føttene:)
|
|
|
|
|
Hej!
Prøv at lave din egen hjemmeside ligesom mig!
Det er nemt, og du kan prøve det gratis
ANNONCE
|