 |
|
|
 |
|
|
|
 |
 Høsten 2003:
Mitt forhold til undulater begynte høsten 2003, da jeg møtte min kjæreste.
Han bodde i København, jeg bodde i Bergen.
Det viste seg at han hadde to undulater hjemme hos seg. For meg var dette helt ukjente "dyr", jeg hadde liksom aldri reflektert over disse skapningene, annet enn at det var noen fargerike fugler som noen mennesker hadde i bur hjemme i stuen.
Jaja, jeg ble da presentert for disse fuglene, og måtte jo innrømme at de var litt søte...den ene av dem var til og med så tam at den satt på fingeren, skulderen, hodet, den kom på kanten av glasset når man skulle drikke, og likte å sitte på gaffelen å spise sammen med en! Men det mest utrolige av alt; den kunne snakke! Min kjæreste hadde med mye jobbing og stor tålmodighet, lært denne flotte grønne fuglen noen fraser, som han satt og gjentok og gjentok, så det var en fryd å høre på! Han snakket med min kjærestes stemme og talemåte, og kunne også plystre vakkert.
Det var utrolig facinerende!
Etter hvert ble det noen turer "over fjorden" for å besøke min kjæreste, og for hver Danmarks-tur ble jeg mer og mer glad i disse undulatene.
Ja, jeg var jo fortsatt litt glad i min kjæreste også, da:)
Den tamme undulaten ble tatt med på en tur min kjæreste hadde sommeren 2004. Dessverre kom den aldri med hjem igjen, den fløy bort i ferien, og min kjæreste sørget fryktelig:( Også jeg.
Nå satt det en undulat pike igjen alene der hjemme.
Det var Nelle. Hun var ikke tam, og ble i den vonde sørgeperioden min kjæreste gikk gjennom i tiden etterpå, mer eller mindre glemt der hun satt... Hun fikk jo mat og vann, men ikke stort mer, og hun følte seg nok både ensom og glemt. Det er vondt å tenke på nå:( Nelle kunne jo ikke for at hun ikke var like tam og underholdende som den andre.
Nelle var i en periode meget ensom og forlatt. Men hun hadde et bedre liv i vente!
Lucky kommer til oss.
Sånn gikk et halvt år. Så kom julen 2004.
Da var jeg så heldig å få tilbringe en hel måned i København.
Nå ble det så bestemt at Nelle skulle få en venn. Derfor dro vi til en butikk i utkanten av byen og kikket på undulater, og der fant vi den skjønneste blå fugl!
Det var lille Lucky, som da var en baby på ca 6 uker. Han kom med hjem til oss, denne lille julaften!
Nå kom en periode der jeg ble sterkt knyttet til disse to fuglene, Nelle og Lucky. De gikk rett inn i mitt hjerte, og det var ikke lett å skulle dra hjem til Bergen igjen etter juleferien...
Skjønne Lucky kom inn i mitt liv som en deilig julegave!
Simba, min første fugl, kommer hjem.
Det var planlagt at til sommeren 2005 skulle jeg flytte nedover til Danmark. Men et halvt år uten undulater hjemme i Norge, var altfor lang tid! Derfor ble det til at jeg noen dager etter jeg kom hjem igjen, gikk i en butikk og fant Simba, som da var en søt liten unge på ca 5 uker. Han ble fort tam, og mors kosegutt. Vi hadde noen fantastiske uker, der vi lærte hverandre å kjenne vi to. Og vi ble riktig sterkt knyttet sammen.
Simba og mor koser...
Ninni kommer inn i mitt liv.
Ca en og en halv måned senere, kom jeg tilfeldigvis til å se den vakreste lyseblå undulatjente sitte der i den samme butikken, hun ble med hjem og fikk så navnet Ninni. Ninni ble også en tamfugl, og sammen hadde vi et fantastisk halvt år der i leiligheten i Bergen.
Ninni og Simba var med meg overalt der jeg gikk i huset. De elsket og sitte på meg, klatre på meg, være med meg i kjøkkenet og på badeværelset.
I stua satt de på skulderen min når jeg satt ved computeren. Der satt vi ofte og gjorde kontorarbeid sammen!
Her sitter Ninni i dusjforhenget på badet, et av hennes yndlingssteder.
Vi flytter til Danmark.
I København satt min kjæreste med Nelle og Lucky.
Dit flyttet jeg inn i august 2005, sammen med Ninni og Simba. Vi hadde gledet oss til å føre sammen våre fire deilige undulater, og det hele gikk fint. De ble fort gode venner, de fire.
Sånn gikk noen måneder, vi hygget oss sammen med vår lille glade flokk på fire fugler, og det skulle ikke være flere hos oss.
En dag i november 2005 kom jeg over en ensom grå engelsk undulatjente i en butikk i København. Hun satt helt alene i buret sitt, og virket alt annet enn tilfreds med situasjonen. Hun flakset rundt og gav mye lyd fra seg. Jeg kjøpte henne ikke med det samme, men var der 3-4 ganger i denne butikken, før jeg skjønte at hun måtte med hjem!
Nå fikk hun komme med hjem til våre fire alminnelige undulater, de var riktignok som små hobbiter for henne, men det var da tusen ganger bedre enn å sitte alene der i butikken! Vi prøvde først å ha henne i et bur for seg selv for å temme henne litt, men måtte ganske raskt akseptere det faktum at hennes oppmerksomhet ikke var hos oss mennesker, men på de andre fuglene. Hun ville inn til dem, og da fikk hun det.
Det tok litt tid før hun ble helt akseptert i flokken, hun skiller seg jo ut en del på grunn av størrelsen og virket nok litt skremmende på de andre først, men nå går det kjempefint med Daizy og de andre!
Daizy slapper av i huska.
Våre første undulatbabyer kommer.
Ja, så begynte vi med litt oppdrett, da!
Først ett kull, så ett til og ett til... Dette er kjempespennende og givende å holde på med, synes jeg!
Vi har beholdt en del av ungene som har kommet av parene våre.
Nå har vi faktisk hele 20 undulater. Grensa er nok nådd for lenge siden.
Vår lille Prince, Ninni og Lucky's aller første lille baby..
|
|
|
|
|
Hej!
Prøv at lave din egen hjemmeside ligesom mig!
Det er nemt, og du kan prøve det gratis
ANNONCE
|